Velferdsstaten

Thorkildsens falske valg

Vi har i alle år i fellesskap – for våre skattepenger – kjøpt både varer og tjenester fra private. Dette har tjent både kjøper og selger og fellesskapet godt.

Lars Kolbeinstveit

Publisert: 11. juli 2019

Inga Marte Thorkildsen (SV) fortsetter i Dagbladet 9.juli med sin enkle dikotomi om velferd eller profitt: «Om våre felles skattepenger skal gå til barna og de ansatte eller til milliardoverskudd hos kommersielle selskaper.»

Det politikere heller burde konsentrere seg om er å sørge for at tilbudet borgerne får – for eksempel barnehage – er gode nok, og at de leveres så kostnadseffektivt som mulig.

At de ansatte har gode vilkår er selvsagt viktig. Men de ansatte i offentlig sektor, og deres mer radikale representanter i politikken eller fagbevegelsen, bør ikke alene få definere hva som er gode vilkår og hva som er vel anvendt bruk av skattebetalernes penger. At noen i velferdsbransjen kan ha tjent mye penger trenger ikke å bety at vi sløser med skattepenger. Det kan snarere bety mangel på konkurranse, eller at de privates drift avdekker at det offentlige burde driftet bedre enn de gjør. Det kan også bety at det offentlige ikke er en tilstrekkelig profesjonell regulator eller kjøper.

Andre er opptatt av at vi må skille mellom ideelle og private. Men dette skillet er ikke alltid lett å regulere på en hensiktsmessig måte. Ideelle aktører bør selvsagt ønskes velkommen, men hvis ideelle er så mye bedre enn private fordi de lar overskudd være igjen i virksomheten, burde de ganske lett kunne utkonkurrere de private. At så ikke skjer, skyldes nok myter om at de private har dårligere lønns- og arbeidsvilkår, og at private eiere tapper virksomheten fordi de tar ut utbytte. Problemet er at dette ikke er sant – mange av de private tar ikke ut utbytte, men pløyer eventuelt overskudd tilbake i bedriften, slik at den kan vokse og utvikle seg. En av grunnene til at vi også trenger private i tillegg til de ideelle, er at de ideelle har få incentiver til å ville vokse.

Vi har i alle år i fellesskap – for våre skattepenger – kjøpt både varer og tjenester fra private. Dette har tjent både kjøper og selger og fellesskapet godt. Det har på sitt beste gitt oss innovasjon, bedre tjenester og større valgfrihet og fleksibilitet til glede for den enkelte brukers behov og for de ansatte. Det finnes eksempler på svikt i både offentlig og privat sektor. Det må vi lære av. Men vi lærer ikke av å innføre private eller offentlige monopoler.

Artikkelen er publisert på Civita.no 11.7.19.