Urovekkende svar fra Toppe og Andersland

Det offentlige skal selvsagt ha kontroll med og ansvar for barnevernssektoren. Men la den private kapasiteten bidra til å løse systemkrisen,

Aslak Versto Storsletten

Publisert: 30. juli 2023

Det offentlige skal selvsagt ha kontroll med og ansvar for barnevernssektoren. Men la den private kapasiteten bidra til å løse systemkrisen, slik at sårbare barn kan få en bedre hverdag.
I en kronikk i VG beskrev jeg hvordan de store problemene i barnevernet må sees i sammenheng med regjeringens beslutning om å fase ut de private, kommersielle aktørene. Barne- og familieminister Kjersti Toppes svar i samme avis kan best beskrives med taktikken «angrep er det beste forsvar».

De av oss som er bekymret for regjeringens politikk på barnevernsområdet, ønsker ingen storstilt privatisering, slik Toppe gir inntrykk av.

Vi ønsker å stanse den massive avkommersialiseringen til venstresiden. Det er etter min mening liten tvil om at noe av problemene i barnevernet skyldes regjeringens politikk.
«Vi har hatt få tilgjengelige (behandlingsplasser) fra kommersielle og private leverandører, og mindre mulighet til å kjøpe enkeltplasser», sier for eksempel en regiondirektør i Bufetat til Aftenposten når han skal forklare mangelen på behandlingsplasser. De private barnevernsleverandørene bygger nemlig ned sin kapasitet, fordi regjeringen signaliserer at de skal bort fra sektoren.
Det faktum at regjeringen er i ferd med å fjerne private tilbud som fungerer godt, blant annet på fosterhjemsområdet, er uansvarlig.

Istedenfor å karikere meningsmotstandere, som kun ønsker å beholde tradisjonen med en miks av offentlige, ideelle og kommersielle aktører slik vi lenge har hatt, og som anerkjenner at offentlig barnevern har mye å lære av det private, bør ministeren legge fra seg de ideologiske brillene og se realiteten i øynene.

Geir Kjell Anderslands svar i VG er grundigere enn svaret fra ministeren, men også dette er urovekkende. Han beskriver hvordan barnevernsinstitusjonene er offer for en systemkrise, som helt åpenbart har eksistert i flere år.

«Det er mangel på kompetanse, kapasitet og rettssikkerhet for beboerne», skriver Andersland. Dette har han rett i, men hvordan noe av løsningen skal ligge i å kaste ut private aktører, som over mange år har opparbeidet seg nettopp kompetanse og kapasitet, er ikke så lett å forstå.

Og når barnevernet havner i en verre situasjon fra ett år til et annet, må det også sees i sammenheng med styrende myndigheters politikk.

Det er behov for mer skreddersydde institusjonstiltak, og også her kan private være til hjelp. Private bruker i større grad medleverordninger, hvor ansatte oppholder seg med barn plassert i barnevernsinstitusjoner over lengre sammenhengende perioder.
De ansatte lever med de unge, for eksempel ved at man har turnusordninger som gjør at de ansatte er på jobb døgnet rundt i to uker, for så å ha fri i en tilsvarende periode.

Slik medleverturnus kan føre til bedre kvalitet, fordi ungdommen kan få bedre hjelp, dersom de har en fast voksenperson rundt seg, som er der hele tiden. Det skaper trygghet og forutsigbarhet. Offentlige aktører har benyttet seg mindre av slike turnusordninger.
Det offentlige skal selvsagt ha kontroll med og ansvar for sektoren, og det er langt flere problemer med barnevernet enn at private begynner å trekke seg ut som en følge av signaler fra regjeringen – men la den private kapasiteten bidra til å løse systemkrisen, slik at sårbare barn kan få en bedre hverdag.

Innlegget er publisert i VG 28.7.2023.