Utfasing av private fra barnevernet fører til dårligere tjenester
I snart fire år har regjeringen ført den politikken som Broch og Fjeldavli tar til orde for. Resultatet har vært betydelige overskridelser av tildelte budsjettrammer.
Publisert: 23. februar 2025
I et svar til mitt innlegg om krisen i barnevernet, tar Ole Jacob Broch og Axel Fjeldavli fra Agenda til orde for økt offentlig kapasitet i barnevernet. Dette har vært regjeringens politikk i snart fire år – og det har åpenbart ikke fungert.
Allerede i Hurdalsplattformen proklamerte regjeringen at kommersielle aktører skulle fases ut av barnevernet. Målet var at det skulle skje i 2025. Det gikk fort galt.
Følgene ble blant annet at disse barnevernsleverandørene bygget ned sin kapasitet. Samtidig klarte ikke offentlige institusjoner å kompensere for det.
Sommeren 2023 kalte daværende barne- og familieminister Kjersti Toppe inn de private aktørene til krisemøte om situasjonen. Toppe ba om hjelp fra de samme aktørene som regjeringen ønsker å kaste ut av sektoren.
Og hjelp fikk hun.
Politikken fungerer ikke
Private leverandører har vist seg å ha fleksibilitet og kompetanse til å ivareta de farligste og mest sårbare barna. Offentlige institusjoner har ikke ønsket eller evnet det.
I snart fire år har regjeringen ført den politikken som Broch og Fjeldavli tar til orde for. Resultatet har vært betydelige overskridelser av tildelte budsjettrammer. Samtidig, og vel så alvorlig, har det vært store problemer med å ivareta bistandsplikten, slik at enkelte barn har blitt stående uten tiltak som de har krav på.
I tett samarbeid med Finansdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Bufdir har Deloitte og Oslo Economics utarbeidet en rapport på over 200 sider. Rapporten viser at det er uklart hvorfor og hvordan det skal gi bedre kvalitet og et bedre tilbud for barna å være plassert på offentlige institusjoner, og den konkluderer blant annet med at kommersielle tilbydere kan bidra til mer formåls- og kostnadseffektive tjenester på lang sikt.
Istedenfor å fortsette å føre en politikk som ikke fungerer, burde regjeringen lytte til rådene fra Deloitte og Oslo Economics. De kommer med 14 anbefalinger.
Fire av disse handler om å legge bedre til rette for private.
Teksten er publisert i Altinget 21.2.2025.
Relatert
Norske velferdstjenester er ikke organisert som et åpent marked
Feil prioritering i barnehagesektoren
Trenger vi egentlig ledere?
Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger
Er sykehuskø uunngåelig?
Fedrepermisjon og EØS-retten
Fedrepermisjonen har gjennomgått flere endringer i Norge siden den ble innført. Det har blitt hevdet at den er beskyttet av EØS-retten. Dét stemmer, men virkningene av dette er begrenset.