Au pair for eldre

For tiden behandler Stortinget en melding om de teknologiske mulighetene som finnes for at eldre skal kunne bli boende lenger i sine hjem. I vårt notat går vi lenger og ser på hvordan vi også kan skaffe flere menneskelige ressurser, slik at flere eldre kan bli boende lenger i sine hjem. GPS og fallsensorer er bra, men varme hender trengs også, skriver Mathilde Fasting i Dagsavisen.

Mathilde Fasting

Publisert: 27. mai 2013

Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.

Civita har publisert et notat om fremtidens eldre, som vil leve lenger, jobbe mer og bo lenger hjemme enn dagens eldre gjør.

Ett av mange forslag til hvordan vi kan takle fremtidens behov for hjemmebasert hjelp til eldre som trenger det, er at det åpnes for at au pair-ordningen også kan brukes av enslige eldre. Slik forslaget er lagt frem i Dagsavisen (16.5.), ser det ut som om dette forslaget fremmes bare for å spare penger og at vi syns det er greit at au pairene ikke har ordnede arbeidsforhold. Det er feil.

Begrepet lommepenger er benyttet i den offentlige debatten om au pairer. I dag er lommepengene eller lønnen 5.000 kroner, hvorav det aller meste beholdes etter skatt. I tillegg vil dagens au pairkontrakt maksimalt innebære en arbeidsdag på fem timer, og dessuten dekkes kost og losji, norskkurs og reise fra hjemlandet. Det er også vanlig å dekke billett til offentlig kommunikasjon. Hele denne pakken innebærer reelt sett en ganske høy lønn før skatt og en skyhøy lønn sammenlignet med det mange av au pair-ene kan få i sine hjemland.

Om dette er den beste måten å ivareta en praktikant eller au pairs arbeidsforhold på, kan diskuteres. Etter mitt syn burde de vært behandlet som arbeidsinnvandrere, slik at de kunne arbeide en vanlig norsk arbeidsdag og fått lønn deretter. Dermed kunne de betalt for blant annet kost og losji og andre kostnader som i dag dekkes av arbeidsgiver. Det ville også hatt den fordelen at arbeidsforhold og bosted ble adskilt og behandlet uavhengig av hverandre. Slik kunne au pairen hatt flere arbeidsforhold og kanskje fordelt sin tid mellom to eller tre arbeidsgivere. Uansett hvordan ordningen er, bør den også kunne omfatte enslige eldre.

Om staten eller kommunen vil, kan man også innføre støtteordninger for eldre som ønsker å benytte slik hjelp og ikke bruker kommunens hjemmehjelp, eller man kan gjøre som i Sverige, innføre RUT- og ROT-fradrag. Det er i dag mest populært blant svensker over 75 år. Slike fradrag vil innebære en skattesubsidiering mot at den eldre selv har arbeidsgiveransvaret. Kommunens hjemmehjelpstjeneste vil kunne få avlastning for enklere oppgaver en au pair kan utføre, men au pairen kan selvsagt ikke ivareta medisinske pleiebehov.

Innlegget er på trykk i Dagsavisen 27.5.13.

Se også

Civita-notat nr.6 2013: FREMTIDENS ELDRE: Lever lenger – jobber mer – bor hjemme

Det er behov for nytenkning innen både arbeidslivet og omsorgssektoren. Får man flere i arbeid, og flere til å arbeide lenger, vil det bidra både til bedre bruk av arbeidskraft, bedre liv for de eldre, og økt bærekraft i velferdsstaten.

Dette notatet ser på prognoser for forholdstallet mellom sysselsatte og pensjonister og drøfter hvilke effekter ulike politiske prioriteringer vil ha på dette tallet, utviklingen i helse- og omsorgssektoren, og de eldres egen utvikling som følge av aldring. Notatet presenterer tiltak som kan forbedre omsorgen, blant annet hjemmebaserte og forebyggende tiltak, og tekniske og teknologiske hjelpemidler i hjemmet, samt økonomiske insentiver for å stimulere bruken av disse tiltakene.

Last ned og les notatet her: Civita-notat_6_2013