Velferdsstaten

Det er mange som har det tøffere enn sykepleiere i boligmarkedet

Medienes bruk av «sykepleierindeksen» gir ofte et misvisende bilde av virkeligheten.

Aslak Versto Storsletten

Publisert: 31. januar 2025

Det er nærmest en naturlov. Eiendom Norge legger årlig frem den såkalte sykepleierindeksen. På samme tid hvert år kommer det en rekke artikler fra diverse norske medier som fremstiller det som riktig ille å være sykepleier.

Medienes metode består typisk av å intervjue en sykepleierstudent som ønsker å bo der det er dyrest, eller en nyutdannet sykepleier med relativt lav lønn. Og Sykepleierforbundet bidrar ofte til å svartmale situasjonen for deres medlemmer.

I en ellers interessant artikkel 27. januar i Aftenposten, når denne «naturloven» nye høyder. Avisen har nemlig funnet ut at det finnes «en gruppe som har det enda verre i boligmarkedet». Med en vinkling som impliserer at sykepleierne har det fryktelig vondt, men at det tross alt finnes én gruppe som har det enda verre, illustrerer artikkelen godt hvordan mediene ofte gir et misvisende bilde basert på sykepleierindeksen.

Sykepleierindeksen viser hvor stor andel av omsatte boliger i Norge en singel sykepleier får finansiering til å kjøpe. Sykepleierindeksen er godt egnet til å gi et bilde av boligprisene. Dersom sykepleieren kan kjøpe en høy andel av boligene i en by, er boligprisene i byen relativt lave – og motsatt.

Lønnen til en sykepleier er ikke brukt fordi sykepleierne er en utsatt og sårbar gruppe. Sykepleieryrket er egnet nettopp fordi inntekten representerer en typisk god norsk inntekt, samt at den i liten grad er konjunkturavhengig.

Indeksen har tatt utgangspunkt i en gjennomsnittlig årlig sykepleierlønn i 2024 på 680.070 kroner. SSB har ennå ikke publisert oppdaterte tall for gjennomsnittslønnen i Norge i 2024. Den er trolig litt høyere enn gjennomsnittslønnen for sykepleiere, men ikke mye.

Året 2023 kan illustrere. Ifølge Sykepleierforbundets egne tall tjente en vanlig sykepleier i kommuner/fylkeskommuner unntatt Oslo i gjennomsnitt 655.944 kroner inkludert tillegg i 2023. Til sammenligning lå en gjennomsnittlig årslønn i Norge på omtrent 676.000 kroner i 2023.

Skrekkeksempelet som mediene elsker å trekke frem, er selvsagt situasjonen for sykepleiere Oslo. Den ferske 2024-utgaven av sykepleierindeksen viser at en sykepleier med 680.070 kroner i lønn kun har tilgang på én av 50 boliger i Oslo.

Dette illustrerer godt de høye boligprisene i byen, men det er slett ingen menneskerett for en enslig person å eie bolig sentralt i landets hovedstad – selv ikke en sykepleier.

I Oslo kommune lå lønnen til en vanlig sykepleier på hele 755.877 kroner inkludert tillegg i gjennomsnitt i 2023. En sykepleier i Oslo kommune tjener altså i gjennomsnitt vesentlig mer enn en «vanlig» nordmann.

Disse gjennomsnittstallene kan fremstå høye, fordi medianlønn ofte er et mål flere av oss kjenner seg igjen i. Medianlønn er egentlig et bedre mål på hvordan ulike grupper har det på boligmarkedet.

Medianlønnen finner man ved å sortere alle lønningene fra lavest til høyest, og se hva verdien i midten er. På denne måten blir ikke medianlønnen trukket opp av de som tjener veldig mye mer enn alle andre, slik gjennomsnittet blir. Derfor er medianlønn en mer representativ indikator på hva en typisk lønn er.

I 2023 var median årslønn på omtrent 608.000 kroner i Norge. For sykepleiere var tallet 639.240 kroner, ifølge SSB. Den mest representative indikatoren på en typisk norsk lønn viser altså at sykepleiere ligger høyt på lønnsstigen.

Både når man ser på gjennomsnitts- og medianlønn er sykepleieryrket godt betalt. Sykepleierindeksen gir nyttig informasjon om boligmarkedet. Men sykepleierlønnen er slett ikke så dårlig som norske medier gir uttrykk for hver gang sykepleierindeksen blir presentert.

Istedenfor å legge lissepasning til Sykepleierforbundet hvert eneste år, burde norske medier begynne å diskutere realismen i at enslige og nyutdannede forsørgere skal kunne eie sin egen bolig akkurat der de ønsker.

Innlegget var publisert i Subjekt torsdag 30. januar 2025.

Relatert

Aslak Versto Storsletten

Norske velferdstjenester er ikke organisert som et åpent marked

Norske velferdstjenester er et resultat av politisk finansiering, styring og regulering.

VelferdsstatenPrivate i velferden

Aslak Versto Storsletten

Feil prioritering i barnehagesektoren

Såkalt gratis barnehage er i vinden. Men det er feil medisin.

Finanspolitikk og offentlige utgifterVelferdstjenesterVelferdsstaten

Kristin Clemet

Trenger vi egentlig ledere?

Offentlige virksomheter strever ofte fordi styring og ansvar er blitt for uklart. Ledere mister handlingsrom fordi systemene rundt dem ikke fungerer godt nok.

VelferdsstatenØkonomi og velferd

Mathilde FastingHege Moen

Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger

Hva om Nav går bort fra å vurdere arbeidsevne og i stedet sikrer inntekt til alle uten jobb? Tenk et system hvor Nav skaffer arbeid til alle som ønsker og trenger det, og hvor det alltid lønner seg å arbeide?

Trygder og pensjonerVelferdsstatenØkonomi og velferdArbeid og sysselsetting

Øystein Olsen

Er sykehuskø uunngåelig?

Behandling skal være veldig kostbart for at ikke en gjennomsnittlig velstående norsk innbygger er villig til å betale for å bli friskmeldt eller få livet vesentlig forlenget.

VelferdstjenesterVelferdsstaten

Per Christiansen

Fedrepermisjon og EØS-retten

BREV nr. 85

Fedrepermisjonen har gjennomgått flere endringer i Norge siden den ble innført. Det har blitt hevdet at den er beskyttet av EØS-retten. Dét stemmer, men virkningene av dette er begrenset.

VelferdsstatenEU og EØS