Økningen i private helseforsikringer er uunngåelig
Økningen i bruk av private helseforsikringer er en konsekvens av god økonomi kombinert med køer i den offentlige helsetjenesten. Men det er ikke nødvendigvis negativt for den norske velferdsmodellen.
Publisert: 26. juni 2024
Over 800.000 nordmenn har privat helseforsikring – også kalt behandlingsforsikring. Altså forsikring som gir deg rask tilgang til medisinsk behandling.
Noen har slike forsikringer individuelt, men de aller fleste har det kollektivt gjennom arbeidsgiver. Antallet personer med helseforsikringer har økt jevnt og trutt de siste 20 årene.
Økningen i bruk av private helseforsikringer er en konsekvens av god økonomi kombinert med køer i den offentlige helsetjenesten. Over 250.000 nordmenn står i helsekø. Køer i den offentlige helsetjenesten er blant annet en konsekvens av gode tjenester til en lav pris.
Etterspørselen etter helsetjenester vil øke i Norge. Med gode tjenester og lave egenandeler vil ikke det offentlige systemet makte å behandle alle i tide og køene vil vedvare. Dermed vil ikke private forsikringsløsninger forsvinne.
Økning i Danmark
Det er mulig å skattlegge private helseforsikringer i større grad, noe flere partier på Stortinget har tatt til orde for. Men utviklingen i Danmark, som ligger før oss i tid når det gjelder utbredelsen av behandlingsforsikringer, tyder på at økt skatt ikke i vesentlig grad vil bidra til å dempe den store etterspørselen.
Antallet forsikrede i Danmark steg fra 1,3 millioner i 2011 til 1,8 millioner 2015. Det er en økning på 35 prosent. Denne utviklingen er overaskende. Før 2012 hadde nemlig danskene skattefritaksmuligheter for privat helseforsikring.
Da Thorning-Schmidt-regjeringen i 2012 valgte å oppheve disse skattefritakene, skapte det en forventning om at økningen i private helseforsikringer ville avta. Men det har den altså ikke gjort.
I 2022 hadde om lag 2,7 millioner dansker en privat helseforsikring. Nordmenn har, om mulig, enda større betalingsevne enn danskene. Det er derfor grunn til å forvente en tilsvarende utvikling i Norge, skatteøkning eller ei. Helsen vår er noe av det kjæreste vi har – derfor er vi villige til å betale for det.
Kan ha positiv effekt
Kritikerne mener at private helseforsikringer er en driver for en todeling av helsetjenesten, fordi det gjør at betalingsevne, og ikke helsefaglige prioriteringer, avgjør om man får hjelp.
Men, som jeg viser i et nylig utgitt Civita-notat, kan utbredelsen av slike forsikringer faktisk ha positive effekter for velferdsstaten som helhet.
For det første kan det bidra til å avlaste offentlige budsjetter. Hver gang en person velger å bli behandlet på en privat institusjon via helseforsikring, fremfor på en offentlig institusjon som finansieres over skatteseddelen, medfører det lavere offentlige utgifter.
I dag henvender forsikringsselskapene seg i større grad til private sykehus og private aktører, som de har avtale med direkte. Tidligere var det mer vanlig at de henvendte seg direkte til det offentlige. Dette betyr at de i mindre grad enn før tar opp behandlingskapasitet i det offentlige.
Positivt for arbeidsgiverne
For det andre kan det bidra til bedre kapasitetsutnyttelse. Private helseforsikringer hjelpe alle dem som ikke har slike forsikringer, fordi det betyr at noen «går ut av køen», slik at ventelistene i det offentlige blir kortere. På den måten kan også de uten privat helseforsikring få raskere medisinsk behandling.
For det tredje kan private helseforsikringer være positivt for arbeidsgiverne. Siden behandlingene skjer raskere, gir det kortere sykdomsforløp, og dermed raskere retur til arbeid. Dette fører videre til lavere samlet sykefravær og lavere utgifter til sykepenger. Dette er positivt både for arbeidsgiver og samfunnet som helhet.
Mer effektiv helsesektor
Helsesektoren påvirkes og utfordres av en økende andel eldre, mer sammensatte helseutfordringer i befolkningen og mer sofistikerte behandlingsformer. I tillegg får befolkningen stadig økte forventninger til mer individuell tilpasning av helsetjenestene.
Når man slipper til flere ulike aktører med ulik tilnærming til de forskjellige helsetjenestene, øker det sannsynligheten for at noen finner nye, bedre og mer produktive måter å møte behovene på.
En god strategi kan derfor være at det offentlige prioriterer strengere hva de offentlige helsetjenestene skal tilby, slik at de sykeste og mest krevende pasientene blir prioritert. Med høy betalingsvilje og stor etterspørsel vil det beste være å tilrettelegge for at private helseforsikringer kan benyttes på de områdene som gir de største gevinstene i form av raskere behandlinger.
På den måten kan vi sikre hele befolkningen de mest avgjørende helsetjenestene, samtidig som helsesektoren blir mer innovativ og effektiv.
Teksten er publisert i Altinget 24.6.2024.
Relatert
Norske velferdstjenester er ikke organisert som et åpent marked
Feil prioritering i barnehagesektoren
Trenger vi egentlig ledere?
Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger
Er sykehuskø uunngåelig?
Fedrepermisjon og EØS-retten
Fedrepermisjonen har gjennomgått flere endringer i Norge siden den ble innført. Det har blitt hevdet at den er beskyttet av EØS-retten. Dét stemmer, men virkningene av dette er begrenset.