Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
eldre i arbeid
istockphoto.com/mixetto
Trygder og pensjoner

På tide å pensjonere pensjonistlønnen

Pensjonerte sykepleiere får nå lov til å jobbe for mer enn «pensjonistlønnen» på 233 kroner per time. Andre med offentlig pensjon straffes fortsatt for deltidsjobb i offentlig sektor.

Steinar Juel

Publisert: 16. november 2023

Selv tolv år etter at den store pensjonsreformen trådte i kraft, lever ordningen med pensjonistlønn i offentlig sektor i beste velgående. Personer med offentlig alderspensjon kan som hovedregel ikke kombinere alderspensjon med lønnet arbeid i offentlig sektor. Unntaket er hvis en kun mottar pensjonistlønn, 233 kroner per time. Lønnen er lik uansett kompetanse og arbeidsoppgave. Engasjementet skal også kun «gjelde kortvarig (tilfeldig) arbeid, og ikke være oppgaver av fast og varig karakter». 

I privat sektor har det etter pensjonsreformen ikke vært noen begrensninger på alderspensjonisters jobbmuligheter.

Nå som pensjonsreformen endelig er på vei til å bli gjennomført også i offentlig sektor, er det på tide å avskaffe pensjonistlønnsordningen. Offentlige pensjonisters muligheter til å ta lønnet arbeid bør nå likestilles med ordningen i privat sektor.

Et hovedmål med pensjonsreformen var å stimulere arbeidstagere til å stå lenger i jobb etter hvert som levealderen øker. Tre hovedgrep ble tatt:

  • Den årlige pensjonen reduseres med økt levealder.
  • For å få like høy pensjon som før må en stå lenger i jobb. Alle år en jobber bidrar til høyere pensjon, da ordningen med «full opptjeningstid» ble fjernet.
  • Alderspensjonister skulle fritt kunne ta lønnet arbeid ved siden av pensjonen.

En logisk konsekvens av pensjonsreformen er å heve aldersgrensene for pensjonering etter hvert som levealderen øker, noe regjeringen nå foreslår.

I privat sektor virket reformen med en gang etter hensikten, men ikke i offentlig sektor. Der ble ordningen med full opptjeningstid beholdt. Stod man lenger i jobb, ble det ikke høyere pensjon. Videre fikk korrigeringen for levealderen liten eller ingen effekt, og det ble fortsatt sterke begrensninger på adgangen til å kombinere pensjon med lønnet arbeid. Pensjonistlønn var da hovedregelen. Var engasjementet under 20 prosent av en full stilling, kunne en imidlertid få normal lønn. Totaleffekten i offentlig sektor etter pensjonsreformen ble i realiteten reduserte incentiver til å stå i jobb lenger enn til 67 år.

Det var på høy tid at det i 2019 ble vedtatt en ny pensjonsordning også for offentlig sektor. Ordningen inneholder de samme incentivene til å stå lenger i jobb som vi finner i privat sektor. Den nye ordningen gjøres gjeldende for de som er født i 1963 og senere. Slik reglene er nå, vil eldre offentlige pensjonister fortsette å være underlagt pensjonistlønnsordningen.

Når den nye ordningen nå skal fases inn, ville det vært naturlig at alle offentlige pensjonister, enten de er på gammel eller ny ordning, fritt må kunne ta lønnet arbeid ved siden av. Istedenfor kom regjeringen i vår med forslag om innstramning i offentlige pensjonisters lønninger. Regelen om normal lønn når stillingen er mindre enn 20 prosent ble foreslått fjernet. Det fremsto som en ubetenksom følgeskade av at tjenestepensjoner nå skal opptjenes også ved små stillingsbrøker.

Sykepleiere, som det er stor knapphet på, reagerte. Flere pensjonerte sykepleiere signaliserte at de nå ville slutte å ta vakter. Pensjonistlønn karakteriserte de som «luselønn». Et flertall på Stortinget konkluderte for kort tid siden med å be regjeringen lage en ordning med gode jobbincentiver for pensjonerte sykepleiere. Også regjeringspartiene var med i flertallet.

Hvorfor gode incentiver bare for sykepleiere? Hvorfor reduserte incentiver for andre offentlige pensjonister, som lærere i skole og barnehage? 

Dette er fagpersonell det også er stor mangel på. Var det fordi Sykepleierforbundet var våkne, mens andre fagforeninger sov?

Pensjonistlønnsordningen er døende og fremstår mer og mer som et foreldet system. Ordningen blir stadig uthulet. Under koronapandemien ble det gjort unntak, slik at pensjonerte lærere, barnehageansatte og helsepersonell fikk mer da de jobbet. Pensjonister fra offentlig sektor som arbeider med flyktninger fra Ukraina får i dag mer enn pensjonistlønn. Og nå legges det opp til en spesialordning for pensjonerte sykepleiere.

Stortingsflertallets merknader om en ordning kun for sykepleiere fremstår som ren brannslukning etter et uklokt forslag fra regjeringen. Flertallet burde heller bedt regjeringen om full avvikling av pensjonistlønnsordningen og av begrensningene på offentlige pensjonisters muligheter til å ta lønnet arbeid.

Alle offentlige pensjonister, enten de er på ny eller gammel pensjonsordning, bør nå få kombinere pensjon og lønn, som i privat sektor. Det vil fremstå som åpenbart urimelig hvis en pensjonert lærer født i 1963 om få år skal kunne ta deltidsjobb ved en skole med normal lønn, mens en lærerpensjonist født i 1962 kun får pensjonistlønn.

Regjeringen står helt fritt til på egen hånd å foreslå pensjonering av pensjonistlønnsordningen, selv om det ikke er det Stortinget ber om.

Teksten er publisert i Dagens Næringsliv 14.11.2023.

Publisert: 16. november 2023
Pensjon Pensjonsreform Sysselsetting
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Eldreomsorg, sykehus, sykeseng, pleie, omsorg, velferd, velferdsstat, eldrereform, sykehjemsplass
Aslak Versto Storsletten

Norske velferdstjenester er ikke organisert som et åpent marked

Norske velferdstjenester er et resultat av politisk finansiering, styring og regulering.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Barnesko, sko
Aslak Versto Storsletten

Feil prioritering i barnehagesektoren

Såkalt gratis barnehage er i vinden. Men det er feil medisin.
Finanspolitikk og offentlige utgifterVelferdstjenesterVelferdsstaten
lederskap
Kristin Clemet

Trenger vi egentlig ledere?

Offentlige virksomheter strever ofte fordi styring og ansvar er blitt for uklart. Ledere mister handlingsrom fordi systemene rundt dem ikke fungerer godt nok.
VelferdsstatenØkonomi og velferd
Avkommersialiseringsutvalget, ideelle og private velferdsleverandører, velferd
Mathilde FastingHege Moen

Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger

Hva om Nav går bort fra å vurdere arbeidsevne og i stedet sikrer inntekt til alle uten jobb? Tenk et system hvor Nav skaffer arbeid til alle som ønsker og trenger det, og hvor det alltid lønner seg å arbeide?
Trygder og pensjonerVelferdsstatenØkonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Lege, helsevesen, folk, privat vs. offentlig, samarbeid, helsesektor,
Øystein Olsen

Er sykehuskø uunngåelig?

Behandling skal være veldig kostbart for at ikke en gjennomsnittlig velstående norsk innbygger er villig til å betale for å bli friskmeldt eller få livet vesentlig forlenget.
VelferdstjenesterVelferdsstaten
fedrepermisjon barnevogn menn likestilling
Per Christiansen

Fedrepermisjon og EØS-retten

BREV nr. 85

Fedrepermisjonen har gjennomgått flere endringer i Norge siden den ble innført. Det har blitt hevdet at den er beskyttet av EØS-retten. Dét stemmer, men virkningene av dette er begrenset.
VelferdsstatenEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo