Regjeringsskapt krise i barnevernet

Det er store problemer i barnevernet, og regjeringen har en god del av skylden.

Publisert: 26. juli 2023

I den senere tid har det dukket opp saker der Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har problemer med å ivareta sin lovfestede plikt om å få plassert barn på barnevernsinstitusjoner.

Ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), som er overordnet Bufetat, har det skjedd 60 brudd på bistandsplikten siden høsten 2022. Flere kommuner melder om kapasitetskrise i barnevernet i sommer.

Hva skyldes dette?

For det første er det flere barn som trenger omfattende bistand. Dette er selvsagt ikke regjeringens skyld. For det andre er det vanskeligheter med å bemanne institusjoner og for få akutt- og behandlingsplasser. Dette er indirekte regjeringens skyld.

Den store mangelen på institusjonsplasser må sees i sammenheng med regjeringens avkommersialisering. Arbeiderpartiet og Senterpartiet, med støttefra SV, er nemlig i gang med sitt mål om å fase ut private, kommersielle barnevernsinstitusjoner.

Dette har vært signalisert siden regjeringen la frem Hurdalsplattformen.

Følgene er at disse barnevernsleverandørene bygger ned sin kapasitet. Samtidig klarer ikke offentlige institusjoner å kompensere for det.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe kalte nylig inn de private aktørene til krisemøte om situasjonen. Toppe ba om hjelp fra de samme aktørene som regjeringen ønsker å kaste ut av sektoren. Tro det den som kan.

Med videre avkommersialisering ser problemene bare ut til å vokse. Private aktører har over en lang periode stått for om lag 60 prosent av institusjonsbarnevernet, de kommersielle for en vesentlig del av dette.

Regjeringen har signalisert at de kommersielle tvert skal kastes ut, og så er regjeringen overrasket over at det offentlige ikke klarer å overta ansvaret. Det bør den slett ikke være.

Ofte er det de farligste og mest sårbare barna som det offentlige ber de private aktørene om å ivareta. Dette er barn som av sikkerhetsgrunner krever mange ansatte, og som barnevernet i en kommune akutt må få plassert.

Private leverandører har vist seg å ha fleksibilitet og kompetanse til å gjøre det. Offentlige institusjoner har ikke ønsket eller evnet det.

De ulike tjenestene i barnevernet har varierende etterspørsel, både i forhold til type tjeneste og geografisk plassering. Private aktører bidrar til økt mulighet for fleksibel drift og styring av kapasitet, som igjen fører til lavere kostnader for det offentlige.

Kommersielle aktører er rett og slett flinkere til å skalere sin virksomhet opp og ned i takt med endrede behov. Dette skyldes blant annet at de lettere kan flytte ressurser og ansatte på tvers av tjenesteområder.

Midlertidig omsorg innenfor barnevern, der behov ofte oppstår akutt, er tjenester med lav forutsigbarhet. Det er vanskelig å si når behovet vil oppstå. Men vi vet at behovet oppstår med ujevne mellomrom.

Hvis det offentlige skal ha et godt nok tilbud i egenregi, slik regjeringen ser ut til å ønske, vil det si at systemet i store perioder vil ha for mye kapasitet.

Man må hele tiden stå klar med kapasitet og må til enhver tid ha mennesker på lønningslisten på grunn av kravet om jobbsikkerhet i det offentlige, til og med i tider hvor det ikke er noe behov for økt kapasitet i barnevernet. Dette medfører økte kostnader for samfunnet totalt sett.

Barnevernet er en tjeneste hvor det typisk er vanskelig og tungt å jobbe. De unge er ofte ekstremt sårbare og har kontakt med både psykiatri og politi.

Derfor er organisasjonen rundt de ansatte som står ansikt til ansikt med brukeren, svært viktig. De kommersielle leverandørene har vist seg å ha vel så gode organisasjoner rundt de ansatte som offentlige aktører.

Også innen fosterhjemsordningen er de kommersielle viktige. Også her er det krise. Også her skal de kastes ut. Fosterhjemmene er i seg selv private leverandører av barnevernstjenester. Flere tusen barn bor i fosterhjem i Norge, og det er store behov hos mange av dem.

Private organisasjoner har klart å gi bedre støtte til fosterforeldre, fordi de jevnt over er flinkere til å følge opp tettere og hyppigere med veiledning. De har ofte service døgnet rundt, det vil si at fosterforeldre kan ringe når som helst.

I tillegg får fosterforeldrene ofte ukentlig veiledning og oppfølging. Det er slikt som kommunen ofte ikke har god nok kapasitet til å kunne følge opp, blant annet fordi mange kommuner ikke er store nok til å lage egne team som følger opp fosterforeldrene.

De private aktørene i barnevernet bidrar med fleksibilitet, kapasitet, veiledning og kompetanse, og har vært helt avgjørende i norsk barnevern.

Det faktum at regjeringen er i full gang med å kaste dem ut, uten en fungerende plan for hvordan de skal erstattes, grenser til direkte uansvarlig politikk.

Innlegget er publisert i VG 24.7.2023.

Publisert: 26. juli 2023