Små forskjeller

I et svar til min kronikk om små forskjeller i norsk politikk hevder Tore Nyseter 11. mai at jeg later som jeg «ikke kjenner de politiske skillelinjene i velferdspolitikken». Jeg kan betrygge ham med at det gjør jeg, men de går på andre ting enn velferdstjenestenes omfang, skriver Ove Vanebo i Klassekampen.

Ove A. Vanebo

Publisert: 16. mai 2012

Av Ove Vanebo, rådgiver i Civita.

I et svar til min kronikk om små forskjeller i norsk politikk hevder Tore Nyseter 11. mai at jeg later som jeg «ikke kjenner de politiske skillelinjene i velferdspolitikken».

Jeg kan betrygge ham med at det gjør jeg, men de går på andre ting enn velferdstjenestenes omfang.

I boken «Hamskifte – den norske modellen i endring» påpekes det at «ulike regjeringer har nærmest tatt del i et kappløp om å bygge ut den offentlige velferden og bekjempe fattigdom og ulikhet». En av forfatterne er Gudmund Hernes. Med hans fortid er det vanskelig å beskylde ham for å ha en høyreorientert agenda rundt dette.

Nyseter frykter at «lønnsomhet og fortjeneste prioriteres framfor behov» dersom Frp og Høyre vinner frem, og at bruk av markedet vil svekke lik adgang til tjenester. Problemet er at Nyseter ikke har fått med seg at også høyresiden i Norge vil ha offentlig finansierte tjenester selv om de utføres av private.

Dette har vi allerede med barnehager og med mange fastleger. Det er nå det er store forskjeller i helsesystemet, fordi staten ikke vil kjøpe plasser av privatsykehus. Da kan kun de bemidlede gjøre dette.

Valgfrihet og marked vil være en ukjent situasjon for fiskeren i Kjøllefjord, hevder Nyseter. Det er nok riktig, men dette skyldes snarere kommunestruktur og bosetting enn markedet. Heller ikke i dag er det like tilbud, og småkommuner sliter med å få rekruttert fagpersonell.

Videre er han bekymret for stoppeklokkeomsorg. Men dette er noe som er kommet i kjølvannet av bruk av individuell plan i eldreomsorgen, en lovendring som SV og Arbeiderpartiet støttet. Enkelte kommuner bruker tidsregistrering fordi de mener det er beste måten å dokumentere at folk faktisk får tjenestene sine. Og det er ikke mer radikalt enn at Arbeiderpartiet benyttet dette for hjemmehjelpen da partiet styrte Tromsø.

Mye kan sies om eldreomsorgen i Oslo under borgerlige partier. Samtidig er det et faktum at noen av de mest fornøyde brukerne er på private sykehjem. Det bør være verdt å merke seg.

Innlegget er på trykk i Klassekampen 16.5.12.