Bekymringsverdig økning blant unge

Vi må i større grad utnytte restarbeidsevnene til den enkelte.

Publisert: 30. juli 2025

Norge har aldri før hatt flere unge på uføretrygd. I 2023 var nesten 22.000 unge under 30 år helt eller delvis uføre. Det er en utvikling vi ikke har råd til å ignorere.

Unge som havner utenfor samfunnet i tidlig alder, har større risiko for å forbli utenfor arbeidslivet. Et sammensatt sykdomsbilde, ofte kombinert med manglende kompetanse og arbeidserfaring, gjør at mange blir stående utenfor, selv om de har et sterkt ønske om å bidra.

Riksrevisjonen har pekt på at dagens arbeidsrettede bistand ikke i tilstrekkelig grad får unge tilbake i arbeid eller utdanning. Mange blir stående passive i NAV-systemet uten en konkret plan for veien videre.

Konkrete, individuelle planer er kanskje særlig viktig for gruppen som har en psykisk lidelse som grunnlag for ytelsen. I perioden 2018–2022 utgjorde denne gruppen 70 prosent av dem som mottok arbeidsavklaringspenger.

Den økte andelen med psykiske plager og lidelser forklarer en stor del av økningen i andelen unge som havner utenfor. Seniorforsker ved Frischsenteret Knut Røed, mener at arbeidslivet er krevende, og at det er lite rom for dem som i perioder ikke er fullt ut produktive.

Pandemien har forsterket utfordringene. Mange mistet tilgang til sosiale arenaer, stabilitet i skole og arbeid, og faste rutiner. Flere søker nå hjelp for psykiske utfordringer og får behandling, men kapasiteten i tjenestene er begrenset. For noen kan konsekvensen bli varig trygd i stedet for behandlingen og tilretteleggingen de har behov for.

Samtidig settes psykiske diagnoser tidligere enn før. Dette kan være til hjelp for noen, men kan også føre til at unge får merkelapper som preger hvordan de blir møtt senere – og som i noen tilfeller bidrar til at de kategoriseres som «utenfor arbeidslivet».

Flere har tatt til orde for at sykmeldinger og uførhetsvurderinger i større grad bør legge vekt på hva man kan gjøre, fremfor hva man ikke kan gjøre. For eksempel kan fleksible løsninger som hjemmekontor eller justert arbeidstid være avgjørende for personer med angst eller andre psykiske utfordringer. Slike tiltak kan bidra til at flere unge klarer å stå i jobb, selv om de ikke kan arbeide fulltid til enhver tid.

En mulig løsning er arbeidsrelatert uføretrygd, noe blant annet Høyre og Venstre har tatt til orde for. Dette innebærer at NAV skal få lokal frihet til å teste ut arbeidsorientert uføretrygd i samarbeid med arbeidsgivere. Det vil si at man får justert uføretrygd samtidig som man jobber noe – tilpasset det man har kapasitet til.

Et regjeringsoppnevnt utvalg har tidligere anbefalt et prøveprosjekt for unge under 30 år, der lønnen justeres etter trygdeytelsen. Dette kan redusere arbeidsgivers risiko og kostnader, og gi unge en reell sjanse til å prøve seg i arbeidslivet. Venstre støtter dette, og vil i tillegg gjøre det mulig å tjene opp til 1G (tilsvarer 130 160 kr) uten å miste trygden – et viktig insentiv for å ta små, men viktige steg tilbake i jobb.

En slik ordning kan for det første bidra til å i større grad utnytte restarbeidsevnene til den enkelte. Slik tilrettelegger man også for at flere som tidligere har vært fullt uføretrygdet, kan ta del i samfunnet og arbeidslivet med den kapasiteten og de evnene man har.

Ordningen er på denne måten egnet til å skape fleksible løsninger som gjør det mulig å delta i arbeidslivet, selv om man ikke kan jobbe fulltid.

Uføretrygd skal ikke være en endestasjon. Derfor trengs det flere insentiver til å kombinere trygd med arbeid. Både for samfunnets del, men også for at den enkelte skal få brukt sin kapasitet og kompetanse. Arbeidsorientert uføretrygd er et konkret og gjennomførbart tiltak som kan bidra til å modernisere trygdesystemet og gjøre det mer fleksibelt.

Innlegget er publisert i Dagsavisen 28.7.2025.

Publisert: 30. juli 2025