Elefanten vandrer fremdeles
For to år siden skrev jeg om sykelønn i denne spalten. Jeg kalte innlegget Elefanten i rommet. Elefanten vandrer fremdeles. Sykefraværet er fremdeles blant det høyeste i Europa, tross alle velmenende forsøk på å få det ned. Mathilde Fasting på Minervanett.no:
Publisert: 27. januar 2016
For to år siden skrev jeg om sykelønn i denne spalten. Jeg kalte innlegget Elefanten i rommet. Elefanten vandrer fremdeles. Sykefraværet er fremdeles blant det høyeste i Europa, tross alle velmenende forsøk på å få det ned.
Politisk virker det for tiden umulig å få gjennomslag for en reduksjon i kompensasjonsgraden i sykelønnen. Ungdomspartier prøver seg, men blir møtt med en vegg av taushet fra moderpartiene.
Men, jeg skal prøve å være positiv. Siv Jensen skriver i DN at de økonomiske utsiktene er annerledes enn i 2013 og krever nye svar. Hun skal i gang med Perspektivmeldingen for 2017. Og hun skriver: ”Vi må se på hvordan skattesystemet, pensjonssystemet og velferdsordningene i større grad kan stimulere arbeidsinnsatsen.” Det er ikke en forpliktelse til å gjøre noe med sykelønnen, men det er en erkjennelse av at det ikke blir enkelt å forsvare Europas gunstigste velferdsordning de neste årene.
Et annet positivt signal er kommet fra Høyres Stefan Heggelund. Arbeidslivsutvalget han har ledet, foreslår at arbeidsavklaringspenger (AAP) og arbeidsledighetstrygd slås sammen, noe som betyr at ledige får litt mer enn i dag, mens langtidssyke får det samme, 66 prosent av lønnen. Kravet for å få helserelatert trygd skjerpes til en opptjening på minimum 1G i løpet av et kalenderår. Han får, ikke uventet, støtte fra forskerhold. Simen Markussen ved Frischsenteret sier til Dagsavisen det andre har sagt i årevis: ”Det er bedre å være på AAP enn på dagpenger og sosialhjelp. Det beste er altså å være syk og komme seg inn på ordningen.”
Men forslaget til Høyre inkluderer ikke reduksjon i velferdsordningen som er inngangsløpet til AAP: sykelønnen. For å repetere hvordan dagens ordninger er, gjengir jeg oppsummeringen jeg skrev for to år siden: Opptjeningstiden for sykepenger er kun fire uker. Sykepenger gir 100 prosent av inntekten, og det er ingen karensdager, mens arbeidsledighetstrygden er på 62,4 prosent av inntekten og medfører tre karensdager. Helsetrygdene kan du få helt til du eventuelt blir varig uføretrygdet (fire år), mens arbeidsledighetstrygdene får man normalt inntil to år. Dessuten følger det med plikter for å motta arbeidsledighetstrygd. Disse er mye sterkere for enn for helsetrygder. Blir du sykemeldt, skal du medvirke til behandling og aktivisering, mens blir du arbeidsledig, må du i prinsippet kunne takke ja til arbeid hvor som helst i Norge, du må akseptere deltid og du må delta på tiltak. Oppsummert er det mye mer gunstig å motta sykepenger enn arbeidsledighetspenger.
Som en forsker tidligere sa: En reduksjon i sykelønnen er et så opplagt tiltak for å få ned sykefraværet, at det knapt nevnes. Det bør være samme støttenivå for alle trygdene, også sykelønnen. Dersom alle ordningene samles i én ordning, kan nivået på denne stønaden for eksempel være 70 prosent av lønn. I denne første fasen kan man være syk, ufør, litt arbeidsfør eller arbeidsledig. Det vil føre til at sykefraværet går ned. Nav kan slutte å bruke masse ressurser på å kategorisere hvilken passivitetsboks man er i, og i stedet fokusere alt på hva den enkelte trenger for å komme i aktivitet igjen.
En samordning av alle ordningene vil frigi ressurser Nav kan bruke til aktivisering. Det vil også gjøre det enklere å få sykmeldte i aktivitet. Vi har tidligere pekt på at aktivitet er helsebringende for mange sykmeldte i Civita-notatet Helse og arbeid. Med dagens sykelønnsordning legges det til rette for passivitet i et helt år. I Civita-rapporten Den norske syke fra 2010 ble det vist til at 19 av 20 som var syke i ett år aldri kom tilbake i arbeid.
Høyres utvalg tar et positivt skritt, men det går ikke langt nok når det ikke inkluderer sykelønnen.
Innlegget var publisert på Minervanett.no onsdag 27. januar 2016.
Relatert
Norske velferdstjenester er ikke organisert som et åpent marked
Feil prioritering i barnehagesektoren
Trenger vi egentlig ledere?
Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger
Er sykehuskø uunngåelig?
Fedrepermisjon og EØS-retten
Fedrepermisjonen har gjennomgått flere endringer i Norge siden den ble innført. Det har blitt hevdet at den er beskyttet av EØS-retten. Dét stemmer, men virkningene av dette er begrenset.