Dagens Nav-system er rigget med fattigdomsfeller
Sosialhjelp er blindsonen i Nav, og partnerskapet mellom stat og kommune er elefanten i rommet.
Publisert: 22. september 2025
Av Hege Moen, Nav, og Mathilde Fasting, Civita.
Nav har fått en ny sjef, når Kjersti Stenseng (Ap) nå overtar jobben som arbeids- og inkluderingsminister etter Tonje Brenna.
Stensengs erfaring som kommunalminister kan være en fordel, da det faktum at Nav er todelt, mellom stat og kommune, synes å være en elefant i rommet når mange av etatens utfordringer kritiseres i mediene.
Med jevne mellomrom får Nav kritikk. Fastlege Kaveh Rashidi har oppfordret politikerne til å bygge opp Nav på nytt, da han opplever at etaten svikter de svake i samfunnet og mistenkeliggjør hans pasienter, framfor å hjelpe dem.
Etter dette har det vært skrevet mye fram og tilbake om det norske sykefraværet, hvorpå flere aktører har kastet seg inn i debatten.
Parallelt med dette, har NRK Trygdekontorets Thomas Seltzer laget en dokumentarserie der han presenterer menneskeskjebner som eksemplifiserer norsk fattigdom. Både Rashidi og Seltzer har blitt møtt med motstemmer som tar velferdssystemet og Nav i forsvar, men flere interessante nyanser har også dukket opp.
De sterkeste reaksjonene har imidlertid blitt utløst av Nav selv, etter at flere regionsdirektører sendte krasse meldinger til lokalkontorene denne sommeren om bråbrems og stans i bruken av arbeidsrettede tiltak. Etaten har oppdaget et kritisk overforbruk første halvår og må spare.
Situasjonen settes i sammenheng med at etaten sprengte samme budsjettpost med 315 millioner kroner året før.
Etter et krisemøte mellom Nav-direktør Hans Christian Holte og Tonje Brenna, ble det gitt kontrabeskjed på det som ble tolket som aktivitetsstopp, men som ble omformulert til en tiltaksbrems.
Elefanten i rommet, slik vi ser det, er at man synes å glemme at staten og alle landets 357 kommuner er satt til å dele på ansvaret for både oppfølging og inntektssikring av Nav-brukerne lokalt. Hvis den ene parten får økte utgifter i sine budsjettposter, er det penger å spare dersom kostnadene flyttes over til den andre parten.
Når landets kommuner opplever presset økonomi, er det åpenbart at disse vil lete etter muligheter for å få staten til å dekke mer av kostnadene.
Vi registrerer at enkelte kritikere av systemet ønsker å splitte Nav for å gjeninnføre gamle løsninger med Aetat, Trygdekontoret og sosialtjenesten. Men da tar man ikke inn over seg at Nav aldri helt ble ett Nav: Partnerskapet gjør Nav todelt, en statlig og en kommunal del.
Her synes det også å ha oppstått en blindsone knyttet til selve sikkerhetsnettet i velferdssystemet. La oss si at en stor andel flyktninger i en kommune har kommet til veis ende på Introduksjonsprogrammet, og ikke lenger mottar Introduksjonsstønad. Siden disse ikke har oppnådd rettigheter i folketrygden, havner de på flat sosialhjelp og bostøtte.
Hvis statlige kollegaer hjelper sosialtjenesten med å registrere arbeidspraksis, kan det utløses tiltakspenger. For de mest ressurssterke som står nær arbeid og ansettelse, kan man inngå avtale om lønnstilskudd til arbeidsgiver.
Da avlaster statlig del av Nav de kommunale sosialhjelpsbudsjettene, og tilsynelatende er alt vel. Men pengene for å inntektssikre og dekke kostnader til tiltak, øker på statlig side.
Målsettingen er selvsagt lik for både kommunen og for staten; å få alle som av varierende årsaker står utenfor arbeid, inn i arbeid. Men her kommer enda et moment som kompliserer: For en bruker som jevnlig mottar sosialhjelp og bostøtte, lønner det seg sjelden å arbeide for å motta lønn.
Fordi utbetalingene behovsprøves, vil alt inntektsgivende arbeid trekkes proporsjonalt fra utbetaling av ytelse, det vil si 100 prosent avkorting. Da må mottakerne komme opp i et rimelig godt lønnet arbeidsforhold for at det skal lønne seg.
Seltzer demonstrer at det nåværende velferdssystemet er komplekst og består av et lappeteppe av ytelser.
Vi får møte en kvinne som ønsker å få dekket bensinpenger til et ulønnet oppdrag langt fra hennes hjemsted. Hun fortviler fordi sosialtjenesten vurderer behovet å være fritidsrelatert, og gir avslag på søknaden.
Uten å gå grundig inn i kvinnens situasjon, viser Seltzer hvordan man kan motta fast trygd, i tillegg til at man får dekket husleie med bostøtte, og at man jevnlig kan søke om å få utgifter dekket med supplerende sosialhjelp.
Før sommeren utga Civita en rapport som utdyper et bredt spekter av utfordringer med dagens velferdssystem. Vi lanserer også ideer om en ny velferdsmodell som har en garantiinntekt som inntektssikring i bunnen, inkludert en påbyggingsløsning hvor man kan bygge på med tillegg som ytterligere inntektssikring, men også aktiviserende stønader og egeninntekt.
Modellen har en samlet og gradvis avkortingsløsning opp mot en maksinntekt, hvorpå det alltid lønner seg å ta jobboppdrag uansett lønn.
Vi mener nåværende system i for stor grad er rigget med fattigdomsfeller, fordi Nav ikke har tilstrekkelig oversikt. Den kommunale sosialhjelpen blir da ofte «svarteper».
Mange av brukerne opplever heller ikke at systemet er fleksibelt nok til at det alltid lønner seg å forsøke seg i arbeid etter fravær.
Vi oppfordrer derfor den nye arbeids- og inkluderingsministeren til å forbedre koordineringen mellom statlig og kommunal del av Nav, og at hun tenker helhetlig om etaten i framtiden.
Husk at en satsing eller en innstramming ett sted i systemet, ofte kan gi uante utslag annet sted.
Teksten er publisert i Dagsavisen 19.9.2025.
Relatert
Norske velferdstjenester er ikke organisert som et åpent marked
Feil prioritering i barnehagesektoren
Trenger vi egentlig ledere?
Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger
Er sykehuskø uunngåelig?
Fedrepermisjon og EØS-retten
Fedrepermisjonen har gjennomgått flere endringer i Norge siden den ble innført. Det har blitt hevdet at den er beskyttet av EØS-retten. Dét stemmer, men virkningene av dette er begrenset.