Ekstra ferieuke til småbarnsforeldre
Jeg sitter med en følelse av at forslaget om lengre ferie for småbarnsforeldre ville blitt diskutert på en mer seriøs måte, dersom forslaget var blitt fremmet av et annet parti.
Publisert: 22. mars 2021
Det er med en viss undring jeg har sett reaksjonene på forslaget fra Kristelig Folkeparti (KrF) om en ekstra ferieuke til småbarnsforeldre, senest i Adressas leder 18. mars. En ekstra ferieuke vil ikke gjøre hverdagen lettere for stressede småbarnsforeldre, og dette er dyrt, er argumenter som brukes mot forslaget.
Jeg skal ikke tre inn i KrFs rolle, men spørsmålet om ekstra ferieuker har engasjert meg en stund, spesielt kontrasten mellom ordningene for seniorer og småbarnsforeldre. Alle vi over 60 år har en ekstra ferieuke, og i både staten og i kommuner gis ytterligere inntil 14 arbeidsdager fri ved fylte 62 år. Det betyr at en 62-åring i staten og i mange kommuner får om lag to måneders ferie, mens arbeidstagere i vanlig småbarnsforeldrealder har en drøy måned. Det har «vi» tatt oss råd til, uten at det er lett å se hvorfor det skal være slik.
En ekstra ferieuke til småbarnsforeldre kunne finansieres ved at «60-årsuka» gis til småbarnsforeldre, noe som ble luftet av arbeidstagerorganisasjonen Econa i 2015, og som jeg da og nå synes er en god idé. Jeg skrev noe om dette i Civita-notatet 17/2016. Eventuelt kan 60-årsuka omgjøres til en 65-årsuke. De svært gunstige ferieordningene for seniorer i stat og kommune kan også strammes inn for å finansiere lenger ferie for småbarnsforeldre.
Det er overraskende å lese påstander om at lengre ferie for småbarnsforeldre ikke vil bidra til å lette noe på denne gruppens hverdag. Det er mitt inntrykk at mange småbarnsforeldre strever med å få logistikken til å gå opp når det er skoleferier, og barnehager og skolefritidsordninger helt eller delvis er stengte. Lengre ferie vil lette på dette.
Jeg sitter med en følelse av at forslaget om lengre ferie for småbarnsforeldre ville blitt diskutert på en mer seriøs måte, dersom forslaget var blitt fremmet av et annet parti.
Innlegget er publisert i Adresseavisen 20.3.21. Se også:
https://www.civita.dev08.dekodes.no/publikasjon/nr-17-2016-trenger-vi-egentlig-seniorordninger
Relatert
Norske velferdstjenester er ikke organisert som et åpent marked
Feil prioritering i barnehagesektoren
Trenger vi egentlig ledere?
Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger
Er sykehuskø uunngåelig?
Fedrepermisjon og EØS-retten
Fedrepermisjonen har gjennomgått flere endringer i Norge siden den ble innført. Det har blitt hevdet at den er beskyttet av EØS-retten. Dét stemmer, men virkningene av dette er begrenset.