Større differensiering
Foreldrebetalingen i barnehagene bør differensieres mer. Inntektstapet bør dekkes av dem med høye inntekter og maksprisen bør økes. Mathilde Fasting blogger:
Publisert: 10. desember 2015
Av Mathilde Fasting, idéhistoriker og siviløkonom i Civita
I går kom SSB med en oversikt over utviklingen i egenbetalingen i private barnehager. Foreldrene betaler en stadig mindre andel av det det koster å ha barn i barnehagen. Oversikten fra SSB viser at foreldrebetalingen utgjorde 16 prosent av de totale barnehageutgiftene i 2014, mens andelen var over dobbelt så høy i 2004.
Foreldrebetalingen har gått kraftig ned, både som andel av de totale utgiftene og i absolutte tall. Det skyldes to ting: Økning i offentlige tilskudd og innføring av makspris på foreldrebetaling. Her er utviklingen siden 2000 i prosent av totale utgifter:
I 2000 var fordelingen omtrent 50/50. Foreldrene i private barnehager betalte 47 prosent av barnehagenes brutto utgifter, og det offentlige betalte 48 prosent. De siste fem prosentene var udekket. Om de ble dekket av frivillig lotteriinnsats fra foreldrene eller at eierne gikk med underskudd, fremkommer ikke i SSBs tall. Offentlige tilskudd utgjør 87 prosent av bruttoutgiftene i 2014, mot 73 prosent i 2004.
Da makspris i barnehage ble innført i 2003, var det først og fremst en gave til familier med romslig råd, siden familier med lavere inntekt i hovedsak betalte reduserte priser også tidligere.
For dem med høy inntekt kunne en barnehageplass tidligere koste opptil 5 000 kroner i måneden. Etter barnehageforliket ble maksimal betaling per barn 2 330 kroner måneden for familier med inntekt over 500 000. For 2015 er beløpet justert til 2 480 kroner per måned. Dagens makspriser er dermed en sterk subsidiering av familier med høy inntekt. De betaler nå mer enn 20 000 kroner mindre per barn i året enn før maksprisen ble innført. Dette har gått under radaren, fordi det først og fremst er gratis kjernetid og den nedre grensen for foreldrebetaling som har vært gjenstand for politisk diskusjon.
Foreldrebetalingen i barnehagene bør differensieres mer. Det er vellykket med gratis kjernetid for lavinntektsfamilier. Det kan flere kommuner vurdere. Inntektstapet bør dekkes av dem med høye inntekter. Maksprisen bør økes fra dagens 2 480 kroner.
Innlegget var publisert på Fastings blogg torsdag 10. desember 2015.
Relatert
Norske velferdstjenester er ikke organisert som et åpent marked
Feil prioritering i barnehagesektoren
Trenger vi egentlig ledere?
Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger
Er sykehuskø uunngåelig?
Fedrepermisjon og EØS-retten
Fedrepermisjonen har gjennomgått flere endringer i Norge siden den ble innført. Det har blitt hevdet at den er beskyttet av EØS-retten. Dét stemmer, men virkningene av dette er begrenset.