Tiltak mot barnefattigdom – en seier KrF bør få
KrFs løsning er bedre enn Regjeringens egne fattigdomstiltak. Haakon Riekeles i Internrevisjonen i Aftenposten.
Publisert: 12. oktober 2018
Over 100.000 barn lever i lavinntektsfamilier. Det gir seg blant annet utslag i at det er fire ganger vanligere for lavinntektsfamilier å ikke ha råd til en ukes ferie.
En løsning på det problemet kan være en statlig ordning, administrert av et direktorat, for å dele ut penger til kommuner og organisasjoner som skal tilrettelegge for ferietiltak til barnefamilier.
En annen løsning er å kutte ut mellomleddene og bedre familienes økonomi direkte.
Merkelig av Regjeringen
En viktig skillelinje i politikken er at man på høyresiden tror det er bedre hvis den enkelte styrer mer over sitt eget liv og økonomi, mens venstresiden har mer tro på offentlig detaljstyring der staten identifiserer og dekker våre behov. Det er derfor merkelig at dagens regjering konsekvent øker de byråkratiske og detaljstyrende tiltakene mot barnefattigdom.
Et av Regjeringens hovedtiltak er den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom, hvor kommuner og organisasjoner kan søke Bufdir om å få sin del av en pott på nesten 300 millioner kroner til kultur-, fritids- og ferieaktiviteter rettet mot barn med lav inntekt. Bevilgningen til dette er mer enn doblet de siste årene og økes ytterligere i neste års budsjett.
Uklar nytte
Fafo har evaluert ordningen og er i hovedsak positiv, men flere problemer kommer frem. Over halvparten av de ansvarlige i kommunene mener administrasjonen av ordningen er for krevende.
Det er et mål at tiltakene skal være åpne, inkluderende og ikke virke stigmatiserende. Det høres fint ut, men det gjør at mange av tiltakene også har deltagere fra familier med god råd.
Samtidig er det ingen som vet hvor mange av barna i målgruppen som nyter godt av tiltakene. Kun halvparten av tiltakene som støttes, oppgir selv at de i stor grad lykkes med å nå de barna og unge som er sterkest berørt av fattigdom.
Barnetrygden?
Alternativet til slike tilskudd er brede velferdsordninger som barnetrygden.
Problemet med barnetrygden er at fordi den går til alle, er det svært dyrt å øke den nok til at det gjør en forskjell når det gjelder barnefattigdommen.
Å behovsprøve den gir andre problemer, som at det kan skape fattigdomsfeller ved at det ikke lønner seg å jobbe mer hvis man da mister hele eller deler av barnetrygden.
Avveiningen mellom omfordeling og arbeidsincentiver er ikke unik for barnetrygden. Den eksisterer i hele velferdsstaten, inkludert i skattesystemet.
KrFs løsning
En løsning er å ha akkurat samme grad av omfordeling av barnetrygden som i resten av velferdsstaten, ved at den skattlegges.
Inntektene fra skattleggingen kan gå til å øke nivået, som vil bety at de med lavest inntekt får mer enn i dag.
Regjeringspartiene er vage om barnetrygden i sine programmer, mens opposisjonen er mot all behovsprøving.
Kristelig Folkeparti, derimot, går inn for nettopp økning kombinert med skattlegging av barnetrygden. Det er en seier Regjeringen bør gi til KrF for en løsning som er bedre enn Regjeringens egne fattigdomstiltak.
Innlegget var publisert i Internrevisjonen i Aftenposten onsdag 10. oktober 2018.
Relatert
Norske velferdstjenester er ikke organisert som et åpent marked
Feil prioritering i barnehagesektoren
Trenger vi egentlig ledere?
Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger
Er sykehuskø uunngåelig?
Fedrepermisjon og EØS-retten
Fedrepermisjonen har gjennomgått flere endringer i Norge siden den ble innført. Det har blitt hevdet at den er beskyttet av EØS-retten. Dét stemmer, men virkningene av dette er begrenset.