Verneplikt i helse: Et dårlig forslag

Dersom kvinner skulle bli omfattet av verneplikten, vil det bli flere som har verneplikt, som ikke gjennomfører førstegangstjeneste. Det er ikke en uthuling. Det vil det være med tvangsarbeid innen helsesektoren fordi ungdom skal læres opp i «velferdsstatens verdigrunnlag» ut fra en forestilling om at det er velferdsstaten vi har verneplikt for å forsvare, skriver Torstein Ulserød i Morgenbladet.

Torstein Ulserød

Publisert: 8. mars 2013

Av Torstein Ulserød, jurist i Civita.

Enhver statens borger er i almindelighed lige forpliktet, i en viss tid at verne om sitt fædreland (…)

(Grunnloven § 109)

Senterpartiets Kjersti Toppe har nylig tatt til orde for å innføre ett års obligatorisk tjeneste i helse- og omsorgssektoren som en utvidelse av en eventuell kjønnsnøytral verneplikt. Argumentet er at Forsvaret ikke har bruk for på langt nær alle ungdommer, og det finnes mange andre områder der det kan være nyttig med litt billig arbeidskraft. Og hva kan vel være bedre enn å få ungdom til å yte en innsats innen helse og omsorg?

Marit Slotnæs hyller forslaget i på lederplass Morgenbladet 1. mars. VG har på lederplass argumentert mot Toppes forslag, og vist til at verneplikten er et spesielt offer staten krever for å beskytte landet mot ytre fiender. Marit Slotnæs viser til at verneplikten allerede er utvannet fordi bare 10-12 prosent av ungdomskullene gjennomfører førstegangstjeneste. Hun mener det er en god idé om «resten» får ett år med tvangsarbeid innen helse- og omsorgssektoren.

Det er riktig at bare et mindretall av ungdomskullene gjennomfører militær førstegangstjeneste. Alle menn har likevel verneplikt, og verneplikten som prinsipp utvannes ikke selv om få gjennomfører førstegangstjeneste. Å «verne om sitt fedreland», som det står i Grunnloven, er ikke bare én av mange viktige oppgaver i samfunnet, det er noe fundamentalt. Det handler om borgernes sikkerhet og statens eksistens. Å pleie gamle og syke er også en viktig oppgave, men det er likevel i en annen kategori.

Dersom kvinner også skulle bli omfattet av verneplikten, som de bør i et likestillt samfunn, vil det riktignok bli enda flere som har verneplikt, men som ikke gjennomfører førstegangstjeneste. Men det er ikke en uthuling av verneplikten. Det vil det derimot være hvis man lager ordninger med tvangsarbeid innen helse- og omsorgssektoren fordi ungdom skal læres opp i «velferdsstatens verdigrunnlag» ut fra en forestilling om at det primært er velferdsstaten vi har verneplikt for å forsvare.

Innlegget er på trykk i Morgenbladet 8.3.13.