Avkommersialiseringens pris

Regjeringen har lenge villet kaste kommersielle leverandører ut av barnevernet. En ny rapport regjeringen selv har bestilt, viser at politikken har kostet dyrt og ber regjeringen gjøre det motsatte.

Aslak Versto Storsletten

Publisert: 27. januar 2025

Rapporten til det såkalte Avkommersialiseringsutvalget har vært på høring. Utvalget har ikke undersøkt om det egentlig er hensiktsmessig å fase ut kommersiell drift av velferdstjenester, men kun sett på hvordan det kan gjøres.

Det grunnleggende problemet med utredningen er at regjeringen Støre, etter press fra SV, har brukt et offentlig utvalg til å utrede løsninger der premisset er en utfasing eller langt strengere regulering av kommersielle leverandører i de offentlig finansierte og kontrollerte velferdstjenestene. Konklusjonen til utvalget var altså gitt på forhånd.

I et nylig utgitt Civita-notat viser jeg hvordan både mandatet og utredningen bærer preg av svake og ofte oppkonstruerte problembeskrivelser. Utvalgsflertallets forslag er dessuten oppskriften på mer todelt velferd, og forslagene kan skape en farlig presedens for utviklingen av vårt moderne liberale demokrati.

Et annet godt eksempel på hvordan såkalt avkommersialisering kan gå galt, er å finne i det norske barnevernet.

Regjeringen varslet allerede i Hurdalsplattformen at kommersielle leverandører skulle kastes ut av barnevernssektoren. Dette har gitt noen svært uheldige utslag.

Det har for eksempel dukket opp flere saker der Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har problemer med å ivareta sin lovfestede plikt til å få plassert barn på barnevernsinstitusjoner. Ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), som er overordnet Bufetat, har det skjedd en rekke brudd på bistandsplikten på regjeringens vakt. Flere kommuner har meldt om kapasitetskrise i barnevernet.

Sommeren 2023 kalte barne- og familieminister Kjersti Toppe inn de private aktørene til krisemøte om situasjonen. Toppe ba om hjelp fra de samme aktørene som regjeringen ønsker å kaste ut av sektoren.

I tillegg til slike paradoksale utslag av regjeringens politikk, har det nylig kommet en helt fersk rapport som kaster et nytt lys over avkommersialiseringens pris i barnevernet.

Rapporten, som er på over 200 sider, er utarbeidet av Deloitte og Oslo Economics i perioden februar til desember 2024. De to har samarbeidet tett med Finansdepartementet og Barne- og familiedepartementet, som har vært henholdsvis prosjekteier og prosjektleder, samt Bufdir.

Antall barn som bor i barnevernsinstitusjon, har gradvis blitt redusert de siste ti årene, men kostnadene har likevel økt betydelig. Særlig de siste to årene har vært preget av manglende kontroll med og forutsigbarhet for de økte kostnadene, hvor barnevernet i vesentlig grad har overskredet tildelte budsjettrammer, samtidig som det har hatt problemer med å ivareta bistandsplikten, slik at enkelte barn har blitt stående uten tiltak som de har krav på.

Rapporten viser at utgiftsveksten de siste to årene i hovedsak kan tilskrives økte kostnader til innkjøp av private tjenester. Bufetat har særlig hatt utfordringer med å etablere tilstrekkelig kapasitet i tilbudet til barna med størst behov – et tilbud som de kommersielle leverandørene lenge har vært ledende på.

Samtidig med regjeringens ønskede utfasing av kommersielle aktører, har ikke Bufetat lyktes med ambisjonen om tilsvarende utvidelser av det statlig eide institusjonstilbudet. Bufetat har i stedet måttet opprettholde nivået av tjenester levert fra kommersielle aktører, men gjennom enkeltkjøp til betydelig økte og uforutsigbare priser. Intensjonen om utfasing av kommersielle leverandører har dermed bidratt til økte kostnader.

Utgiftsveksten i barnevernet de siste to årene kan, ifølge rapporten, i hovedsak tilskrives økte kostnader som følge av regjeringens ønskede utfasing av kommersielle aktører.

Rapporten konkluderer med at det offentlige har behov for kommersielle leverandører både på kort og lang sikt, og den anbefaler at regjeringen signaliserer at de kommersielle aktørene er ønsket, og at det inngås «et mer langsiktig og tettere samarbeid med private tilbydere».

Utfasing av de kommersielle leverandørene fra offentlig finansierte velferdstjenester koster oss alle dyrt og fører til dårligere tjenester. Det er rapporten om det norske barnevernet bare siste eksempel på.

Derfor er det på tide at regjeringen legger fra seg avkommersialiseringspolitikken til SV og Rødt.

Innlegget er publisert i Minerva 24.1.2025.

Publisert: 27. januar 2025