Privatskoler med resultater

Utreder i Manifest, Ebba Boye, avlegger meg en visitt i VG 24.juni. Istedenfor å diskutere hvor mye overskudd friskolene har, er det mest relevant å se om de gjør skolen bedre. Skoleforskeren Jonas Vlachos påpekte i fjor at selv om man korrigerer for familiebakgrunn og økonomiske forhold, scorer elevene ved friskoler bedre. Dét må også være verdt å ta med seg i debatten, skriver Ove Vanebo i VG.

Ove A. Vanebo

Publisert: 29. juni 2012

Av Ove Vanebo, rådgiver i Civita.

Utreder i Manifest, Ebba Boye, avlegger meg en visitt i VG 24.juni. Hun mener mine poenger om at de svenske friskolene gir gode resultater er blitt foreldet, og at jeg ikke tar høyde for dårligere prestasjoner de seneste årene samtidig som Sverige har fått flere privatskoler med offentlig støtte.

Dette blir misvisende. For det første er det diskutabelt hva den negative utviklingen skyldes. I en rapport fra 2010 av utredningsinstitusjonen IFAU mener man at mislykkede arbeidsformer, som ansvar for egen læring og passive lærere, har hovedskylden. I tillegg har man hatt endringer i karaktersystemet og lærerutdanningen, som kan ha medvirket til problemene.

Boye er videre bekymret for at profitten utgjør flere tusenlapper per elev i friskolene. Men mye pløyes tilbake til driften. Lederen for Franska skolan, Johan Stenberg, har uttalt at «vi driver vår skola strikt företagsekonomiskt» – «Vinsten återinvesteras direkt i verksamheten.» Det er heller ikke gitt at mer penger til drift løser problemene, og ikke alle penger i den offentlige skolen brukes effektivt. Hvert eneste år forsvinner offentlige milliarder i bl.a. dårlige innkjøpsrutiner.

Istedenfor å diskutere hvor mye overskudd friskolene har, er det mest relevant å se om de gjør skolen bedre. Skoleforskeren Jonas Vlachos påpekte i fjor at selv om man korrigerer for familiebakgrunn og økonomiske forhold, scorer elevene ved friskoler bedre. Dét må også være verdt å ta med seg i debatten.

Innlegget er på trykk i VG 29.6.12.