Velferdsstaten

Klassekampen og fellesskap

Et samfunn består av mange forskjellige fellesskap, ikke bare det statlige. Motsetningene i denne debatten går ikke på hvorvidt det offentlige skal betale eller ikke, men hvorvidt borgerne kan velge offentlig finansierte private eller offentlige alternativer.

Eirik Løkke

Publisert: 4. februar 2022

I en lederartikkel 28. januar kritiserer redaktør Mari Skurdal et innlegg jeg skrev i Minervanett.no 27. januar. Der kritiserte jeg Skurdal og Klassekampen for måten de bruker ordet fellesskap på. Hovedpoenget mitt er at et samfunn består av mange forskjellige fellesskap, ikke bare det statlige.  

Skurdal påstår videre at boken «Ulikhetens pris» (2012), dokumenterte at «stor grad av likhet (er) et ubetinget gode for nesten alle samfunnets områder». Det er en svært dristig påstand. Konklusjonene i boken er kritisert, både fra høyre og venstre, for tendensiøs bruk av statistikk. Min kollega Marius Doksheim har i en omfattende gjennomgang vist hvor problematiske mange av påstandene i boken er.

Skurdal avslutter med å hevde at private velferdstilbud bare kommer dem til gode, som kan betale. Men det stemmer ikke. Motsetningene i denne debatten går ikke på hvorvidt det offentlige skal betale eller ikke, men hvorvidt borgerne kan velge offentlig finansierte private eller offentlige alternativer.

Innlegget var publisert i Klassekampen 2. februar 2022.

mer om Fellesskap

Eirik Løkke

Fellesskap er mer enn staten

Den språklige forskjellen knyttet til begrepet fellesskap(et) er mer enn semantikk. Den avslører forskjellige måter å se samfunnet og staten på.

VelferdsstatenPrivate i velferden

Lars Kolbeinstveit

Hva skjer med tillit, fellesskap og samhold etter koronakrisen?

Vi vet at akutte kriser kan gi en kortvarig knekk i tilliten til myndighetene, for eksempel til politiet, slik det skjedde etter at 22. juli-kommisjonen la frem sin rapport. Biter arbeidsledigheten seg fast på et høyt nivå, og vi får en langvarig økonomisk stagnasjon, er det mer sannsynlig at tilliten også blir mer varig svekket.     

Velferdsstaten

Fellesskap

I politisk sammenheng kan man se at det er et typisk borgerlig standpunkt å understreke at fellesskap ikke er synonymt med offentlig sektor eller staten. Man må skille mellom de sivile fellesskapene og staten som fellesskap.

IdeerPolitikk og samfunn

Relatert

Aslak Versto Storsletten

Norske velferdstjenester er ikke organisert som et åpent marked

Norske velferdstjenester er et resultat av politisk finansiering, styring og regulering.

VelferdsstatenPrivate i velferden

Aslak Versto Storsletten

Feil prioritering i barnehagesektoren

Såkalt gratis barnehage er i vinden. Men det er feil medisin.

Finanspolitikk og offentlige utgifterVelferdstjenesterVelferdsstaten

Kristin Clemet

Trenger vi egentlig ledere?

Offentlige virksomheter strever ofte fordi styring og ansvar er blitt for uklart. Ledere mister handlingsrom fordi systemene rundt dem ikke fungerer godt nok.

VelferdsstatenØkonomi og velferd

Mathilde FastingHege Moen

Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger

Hva om Nav går bort fra å vurdere arbeidsevne og i stedet sikrer inntekt til alle uten jobb? Tenk et system hvor Nav skaffer arbeid til alle som ønsker og trenger det, og hvor det alltid lønner seg å arbeide?

Trygder og pensjonerVelferdsstatenØkonomi og velferdArbeid og sysselsetting

Øystein Olsen

Er sykehuskø uunngåelig?

Behandling skal være veldig kostbart for at ikke en gjennomsnittlig velstående norsk innbygger er villig til å betale for å bli friskmeldt eller få livet vesentlig forlenget.

VelferdstjenesterVelferdsstaten

Per Christiansen

Fedrepermisjon og EØS-retten

BREV nr. 85

Fedrepermisjonen har gjennomgått flere endringer i Norge siden den ble innført. Det har blitt hevdet at den er beskyttet av EØS-retten. Dét stemmer, men virkningene av dette er begrenset.

VelferdsstatenEU og EØS