Andre ideologier

Første brev i serien "Jakten på det borgerlige".

Det ser ikke ut til at det konservative partiet vil komme seg ut av dødsdansen det nå har viklet seg selv inn i. Sjansene for at partiet vil overleve et revolusjonært regimeskifte er minimale.

Hvordan skal vi forstå den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt USA det siste tiåret, og den indre jubel som råder hos bevegelsens tilhengere?

Bård Larsen har rett i at konservatisme uten liberalisme kan være farlig. Men liberalisme uten konservatisme kan også bære galt av sted.

Andreas Bjørnbekk tar litt feil når han skriver om Charlie Kirk og hvorvidt han var konservativ.

Flere har trukket paralleller mellom dagens verdenssituasjon og mellomkrigstiden. Kan vi lære noe om dagens politiske situasjon av en av dem som sto fremst i gjenoppbygningen av Europa etter krigen?  

Folk som på 90-tallet hadde sympati med rødvinsglasset til Valgerd Svarstad Haugland, og oppgjøret med pietismens pekefingermentalitet, mangler forståelse for dagens verdikamper.

Nils-Petter Enstad skriver at han, som kristendemokrat, støtter Støre som statsminister etter valget i 2025. En mer naturlig konklusjon er å støtte det eneste kristendemokratiske partiet – Kristelig Folkeparti – hvis man ønsker en politikk bygd på det kristne menneskesynet, nestekjærlighet og forvalteransvar. 

Med Alasdair MacIntyres død har én av vår tids viktigste kristne filosofer gått bort. 

I forrige uke døde Alasdair MacIntyre, 96 år gammel. 

En vanlig innvending mot KrFs politikk er at partiets gode forslag mangler inndekning – at partiet vil for mye. Dette er imidlertid en kritikk som kan rettes mot alle partier.

Det finnes en avgrunn mellom hvordan folk opplever at tingenes tilstand er, og hvordan kommentatorer, fagøkonomer eller andre forteller dem at verden faktisk er.

Erna Solberg og Høyre burde la seg inspirere av Friedrich Merz og Kemi Badenoch.

Er Trump fascist, eller er han bare nesten en fascist? Det lover uansett ikke godt for det amerikanske demokratiet, for nesten er mer enn ille. Og må man egentlig være ideologisk skolert for å være fascist?

Gudmund Hernes har irritert på seg både Civita og Rune Slagstad. Hvordan kunne det gå så galt for sosialdemokraten Hernes?

Noen tanker rundt et lite jubileum, en gravtale og et veivalg.

Lars Kolbeinstveit svarer Tiril Rustad Halvorsen.

Vi må snakke om Osvald-monumentet – igjen. For Stalin var ikke død. I lys av krigen i Ukraina fremstår minnesmerket som en hån mot mennesker som i dag dør på slagmarken.

Rødt flikker og pynter jevnlig på fasaden, men landsmøtene vil ikke gi slipp på arven etter AKP. Det er ikke minst tydelig i prinsipprogrammet.

Det er vrient å se hva Amrit Kaur har gjort som er så galt, sett med Rødt-øyne. De såkalte opprørene gjør egentlig ikke stort annet enn å forholde seg til den tradisjonen Rødt og AKP er og har vært en del av.

Antiwoke er farlig fordi konservatisme uten liberalisme er farlig. At en del på høyresiden vil betrakte denne kommentaren som venstrevridd er en del av problemet.

Det «alle» trodde for bare få år siden, gjelder ikke lenger. Nå stemmer de unge blått.

Sosialisme fungerer ikke i praksis.

Det er lov å håpe at Nicolás Maduro vil tillate et fritt valg i Venezuela i år, men sjansen er veldig liten, skriver Aslak Versto Storsletten.

Samfunnsutviklingen har lagt press på menneskeverdet. Det gjør kristendemokratiske verdier mer relevante enn på lenge.

Civita og Minerva presenterer høyresidens kanon: En liste over 100 bøker som har bidratt til å forme høyresidens tanker og politikk.

Et sentralt utgangspunkt for kristendemokratisk tenkning er maktfordeling, fordi makt korrumperer. Dette var en sentral lærdom fra de totalitære regimene under andre verdenskrig.

Ingen enkeltperson legemliggjorde broforbindelsen mellom kristendemokrati og liberalisme sterkere enn den modige og skarpsindige samfunnskritikeren og økonomen Wilhelm Röpke.

Mari Skurdal vil lære om «sosialismen og kommunismens smertefulle historie». Gjør man det ved å opprette priser som er oppkalt etter autoritære massemordere?

Det er forskjell på å ha et åpent sinn og høl i huet. Det er en særegen form for kunstnerisk arroganse å takke for en pris som er oppkalt etter en diktator.

Selv om Vårt Lands kommentator ønsker å tro det, er det neppe en ondsinnet svertekampanje fra Høyre som gjør at Jonas Gahr Støre ikke lykkes med å løfte Arbeiderpartiet.

SV må regne med at det stilles berettigede spørsmål om hva «en passelig blanding mellom statlig og privat drift» egentlig betyr».

Gode hensikter, men det blir for lettvint, SV.

Mette Frederiksen har inspirert de sosialdemokratiske partiene i Europa, men det er ennå ikke klart om hun vil stå igjen som en suksess eller advarsel.